Etter utskrivelse 2

Skrevet 4.5.2009 etter min andre utskrivelse.


Livet er virkelig herlig. Etter den siste innleggelsen har jeg hatt det så veldig bra! Jeg visste ikke at livet kunne være så godt. Tenk om jeg hadde gjort slutt på det? Det er jo nå det starter... Jeg trengte bare litt hjelp!

Jeg tåler ikke så mye av gangen. Det må jeg nok bare innfinne meg med. Depresjonen er ikke helt over selvom man blir skrevet ut. Da må jeg jobbe selv for å komme meg oppover. De bare gir et lite dytt (eller et ganske stort et egentlig).

Jeg har fått en litt annen måte å tenke på, og jeg har begynt å lese bøker og slappe av. Men best av alt; jeg er en stor egoist som for engangsskyld tenker masse på meg selv og mitt eget beste. Så du får leve med det enten du er venn eller fiende, for jeg digger det! Jeg tror trikset er å ta en dag av gangen. Jeg legger fortsatt planer. Men jeg skriver dem i boka og begynner å tenke på det igjen dagen før det skal skje. Litt vanskelig innimellom, men det hjelper mot stress! Tving deg selv til det når du er stressa, for du kommer til å merke at det hjelper du også!

Musikkgleden har jeg også fått igjen. Hører masse på musikk og nyyyter det! Synger og er helt med. Elsker musikk igjen, endelig. Har hatt en lang periode (siden før første innleggelse) hvor jeg ikke har klart å høre på musikk. Har visst vært lei og musikken har ikke gledet meg noe. Det er en merkelig følelse, for jeg elsker musikk og endelig har det kommet tilbake til meg! Det må jeg huske at kan være en av tegnene mine på tilbakefall.

En annen viktig ting jeg har tenkt mye på idet siste, er at jeg ikke er så veldig fotogen.. Det må jeg ta igjen med personlighet. For det ER sant at utseende kommer innenfra og det liker jeg å tenke på. Så derfor, når jeg har store og røde ringer rundt øynene så må jeg oppføre meg ekstra pent og vise masse av meg selv siden da kan folk skjønne at jeg er tøffere enn jeg ser ut.. eller kulere om du vil.

Flere ganger den siste uka har jeg hatt lyst til å gråte fordi jeg er så lykkelig. Lykkelig!!! Visste virkelig ikke at det gikk ann.. Trodde liksom bare det var noe man sa, men nå skjønner jeg det virkelig. Og jeg har vært veldig opptatt av å glede andre. For det har jo ikke vært så lett når jeg har vært deprimert, men nå kommer det. Nå vil jeg egentlig bare glede mennesker hele tiden. Gjøre alt jeg kan for at folk skal ha det like bra som meg (ser du, jeg er ego!). Jeg vil glede alle jeg er glad i og prøve å like alle jeg ikke er så glad i, men jeg bare sier ifra... hvis jeg ikke klarer det så er neste steg det å prøve å ignorere det negative om menneskene og bare være hyggelig.

En ting jeg må være bevisst på, er at jeg ikke må ta det alt for tungt hvis det kommer en nedtur igjen. Da er det lett å falle rett i kjelleren igjen.


Greia er at jeg prøver å ikke tenke på de vonde tingene og problemene og alt sånt. Det er ikke noe lurt for da daler jeg jo nedover som ett flykræsj! Nei, fortiden kan forbli et lukket kapittel. Det er ikke noe man kan gjøre noe med nå. Fremtiden er det som gjelder det er her man kan fikse og ordne og leke, le og smile.


(Avsnittet over skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort. Jeg har mange ganger blitt innhentet av fortiden etter dette. Det er ikke så lett å la det ligge, men det er en STOR utfordring! Og jeg VET at det er riktig det jeg skriver. Vi bør holde det vonde i fortiden borte fra fremtiden.)
Jeg er fortsatt vár på småfrekke kommentarer ogsånt. Tar det lett til meg, selvom jeg vet at det er tull.

Matlysten har ikke bedret seg noe særlig, men jeg jobber virkelig med saken!! Spiser heller masse usundt enn å ikke spise i det hele tatt. Kroppen trenger næring for å holde depresjonen unna!